Denne teksten ble publisert 12.06.2025 hos Nettavisen:
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/sametinget-fokuserer-for-mye-pa-egne-rettigheter-og-krav/o/5-95-2479185
Sametinget bør prioritere nasjonal sikkerhet.
Sametinget har gjort et vedtak om norsk sikkerhetspolitikk. Dette kunne vært en historisk anledning til å uttrykke samhold og beredskapsvilje. Men i stedet fremstår vedtaket som en katalog med forbehold og betingelser – et tvetydig dokument som fokuserer mer på hva Forsvaret ikke må gjøre, enn hva Sametinget vil bidra med.
I en tid der det sikkerhetspolitiske landskapet er i rask endring, og truslene mot Norge er mer reelle enn på flere tiår, forventes det noe av oss alle. Vi må evne å se forbi egeninteresser og stå sammen om det mest grunnleggende: forsvaret av landet vårt, det norske demokratiet, og verdiene vi deler.
Krav og forventninger
Med dette som bakteppe, er det mildest talt underlig å lese Sametingets vedtak om norsk sikkerhetspolitikk. Pressemeldingen som er sendt ut har tittelen «Sametingets forventninger til Norges sikkerhetspolitikk».
– Vi ønsker å være en stabil og trygg samarbeidspartner, men forventer at norske myndigheter anerkjenner våre rettigheter og involverer oss i beslutningsprosesser som berører samiske områder, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.
Blant forventningene i Sametingets uttalelse er:
At samiske interesser må tas hensyn til i forsvarsplanlegging og militær aktivitet.
At Sametinget skal konsulteres i god tro om tiltak som kan få virkning for samisk samfunn og kultur.
At militært personell får opplæring i samisk kultur og rettigheter.
At staten fremmer kapasitetsbygging i samiske institusjoner og organisasjoner.
Med historien som kompass
Under andre verdenskrig gjorde mange samer en verdifull innsats for Norge. De tjenestegjorde i hæren, guidet flyktninger over fjellet, samarbeidet med sovjetiske partisaner, og ga husly til motstandsmenn. Reindriftssamer risikerte liv og flokk for å bistå, mens samiske kvinner fungerte som meldingsformidlere og etterretningskontakter.
Da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark i 1944, ble hele samiske lokalsamfunn lagt i aske. Men lojaliteten til Norge var urokkelig.
Når Sametinget nå diskuterer nasjonens sikkerhet i møte med nye trusler, burde det historiske kompasset være tydelig. Samer har vist at de står opp for landet når det virkelig gjelder. Da må det også være naturlig å si det samme i dag – med klar stemme, uten forbehold.
Gode intensjoner, men feil signal
Det er selvsagt elementer i vedtaket som er fornuftige og nødvendige. Det er rett og rimelig å forvente at samiske rettigheter ikke skal bli overkjørt i en tid der beredskapstiltak trappes opp. Et urfolksperspektiv er altså ikke irrelevant i sikkerhetspolitikken.
Men når Sametinget, med støtte fra Arbeiderpartiet, NSR, Senterpartiet og Flyttsamelista, gjør et vedtak der det meste handler om krav til Forsvaret og sentrale myndigheter, bærer det galt av sted.
I stedet for klart og tydelige å slå fast at Sametinget står sammen med det norske folk og Forsvaret, brukes vedtaket til å understreke rettigheter, konsultasjonsplikter, rekvisisjonshensyn og belastningsgrenser.
Det etterlatte inntrykk er at Sametinget er mer opptatt av egne rettigheter enn å sikre nasjonal trygghet.
Retorikken i vedtaket passer ikke for det Norge og det frie verden står i nå. Man krever at Forsvaret tar hensyn til flyttemønstre for rein, at konsesjoner skal avklares før en krise oppstår, og at samiske samfunn må gis en fast struktur for dialog – også i krisesituasjoner.
Tid for å velge retning
Sametinget er en del av det norske demokratiet. Det er opprettet for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv – og det har lykkes på mange områder. Men med en slik institusjonell posisjon følger også ansvar. Ikke bare muligheter for rettighetskamp.
Dette handler ikke om å fornekte samiske rettigheter. Det handler om å balansere dem med den plikten vi alle har: Å stå sammen når det gjelder som mest.